- Ondskap kan ta livet av mennesker, men aldri beseire et helt folk! Dette skal vi møte med mer åpenhet og mer demokrati, proklamerer Jens Stoltenberg for en enorm folkemasse i Oslo mandagen etter terrorangrepene. Han har definitivt fått tatt seg sammen etter talene han holdt under de første pressekonferansene etter hendelsene, og det klinger av styrke og lederskap i stemmen. Massene er med ham, dette er veien å gå. En terrorist skal ikke få gjøre dette med oss. Det er da spørsmålet reiser seg. Hva er mer demokrati?

På Facebook er det startet en gruppe “Rekordstor valgdeltagelse er mitt svar”. Vi alle skjønner at Arbeiderpartiet kommer til å gjøre et brakvalg, mens Fremskrittspartiet kommer til å gjøre sitt dårligste på veldig lenge. Ikke fordi politikken til partiene har endret seg, men på grunn av empatiske følelser i etterkant av terrorhandlingene. Partiet har fått så mange innmeldinger at de ikke engang har oversikt over dem selv. Er det dette som er mer demokrati?

Å tro at vi har oppnådd mer demokrati kun ved dette er å lure seg selv. I et demokrati skal man stemme på det partiet hvis ideologi og meninger står en nærmest, og ikke basert på empati eller for å straffe noen. Det håper jeg selvsagt at så mange som mulig gjør. Men selv da er det ikke nok. En av de viktigste ingrediensene i et demokrati er en åpen og fri samfunnsdebatt hvor alle føler de kan delta. Dersom noen skulle bli ignorert eller ikke hørt, vil det kunne skape problemer. I verste fall kan de velge å gå andre veier, noe vi har sett.

Anders Behring Breivik tydde til terror for å spre budskapet sitt, og skape blest om dette. Uansett hvor mye vi forteller oss selv at vi klarer å stå i mot, så har han definitivt lykkes. Over hele verden spres manifestet hans, gjennom media, blogger, e-post, osv. Flere og flere får innblikk i hva denne mannen egentlig mente, og etterhvert har manifestet begynt å få mer oppmerksomhet enn det som faktisk skjedde sist fredag. Vi har til og med allerede nå sett eksempler på personer som stiller seg bak det han står for.

På tross av dette er det handlingene, og ikke holdningene, Breivik er siktet for. Det er også handlingene, og ikke holdningene, som skal fordømmes. Flere av hans synspunkter er svært ekstreme, ja, men innenfor rammene av demokratiet kan de ikke gjøre noen skade alene. Når man begynner å klandre de som deler noen av synspunktene denne mannen har for handlingene hans, så begynner problemet derimot å eskalere. Da vil man skyve disse vekk, ved at de ikke lenger føler de kan uttale seg, eller at de føler de blir ignorert.

Jeg liker ikke Fremskrittspartiet. Jeg synes deres standpunkter i forhold til innvandring og integrering er forkastelige. Jeg synes de har en stygg tendens til å gå for simple, populistiske, lite gjennomtenkte løsninger. Det betyr likevel ikke at jeg ikke synes de er verdifulle i debatten. De representerer synspunkter som en stor del av befolkningen i hele Europa kan relatere til. Hvis ingen kan tale disses sak, sitter de igjen med få muligheter.

Nå, i tiden som kommer, blir det enda viktigere enn noensinne å passe på at FrP får delta i debatten på lik linje med alle andre. At ingen, hverken FrP eller andre, blir utelatt på bakgrunn av det steget en enkelt mann kunne ta. Kun da vil vi kunne oppnå mer demokrati.